tirsdag 18. desember 2007
sms i klasserommet
Jeg har utprøvd et lite sms-prosjekt i norsk, VG1, studiespesialisering.
På forhånd hadde jeg funnet to sms-meldinger fra min egen mobil. Disse hadde jeg lagt inn på to power point ark. Disse melingene ble presentert for klassen, og sammen prøvde vi å gjøre små analyser.
Melding 1: Snuskedusk! Jeg glemte å kjøpe reker. Håper du rekker det før de stenger. Din kjære frøken Vimse.
Kommentar: Meldingen er skrevet av en person som er ny i gamet. Her finnes ingen forkortninger, heller ikke tegn til dialekt. Meldingen har en fortrolig tone. Og det kan virke som den kvinnelige avsenderen nøyaktig vet hvordan hun skal snurre sin mann rundt lillefingeren.
Melding 2: På vei
Kommentar: Dette er en meget kort tekst som inneholder kun et adverbial. Teksten må settes inn i en kontekst som både avsender og mottaker kjenner til. Muligens ble den skrevet underveis kjørende i en bil. (Noe som på det sterkeste må frarådes.) Her er kun det aller nødvendigste tatt med. Ingen tegn, Ingen smilefjes. Likevel er det en sterkt funksjonell tekst. En viktig beskjed er blitt gitt.
Etter at klassen hadde sett på disse meldingene, ba jeg elevene finne fram sine egne mobiler. Så kunne de som ville komme fram til min PC og skrive meldingen inn på PP slik at vi i neste omgang kunne kjøre tekstene på lerretet. Omtrent halve klassen bidro på denne måten med tekstmeldinger.
Det vil her ta for mye plass å gå gjennom de enkelte meldingene. Men noe som slo meg var den gjennomførte bruken av dialekt. Og i mange tilfeller ble lange dialektord foretrukket framfor kortere bokmålsord. Det var for eksempel vanlig å skrive hainn i stedet for han.
På forhånd hadde jeg funnet to sms-meldinger fra min egen mobil. Disse hadde jeg lagt inn på to power point ark. Disse melingene ble presentert for klassen, og sammen prøvde vi å gjøre små analyser.
Melding 1: Snuskedusk! Jeg glemte å kjøpe reker. Håper du rekker det før de stenger. Din kjære frøken Vimse.
Kommentar: Meldingen er skrevet av en person som er ny i gamet. Her finnes ingen forkortninger, heller ikke tegn til dialekt. Meldingen har en fortrolig tone. Og det kan virke som den kvinnelige avsenderen nøyaktig vet hvordan hun skal snurre sin mann rundt lillefingeren.
Melding 2: På vei
Kommentar: Dette er en meget kort tekst som inneholder kun et adverbial. Teksten må settes inn i en kontekst som både avsender og mottaker kjenner til. Muligens ble den skrevet underveis kjørende i en bil. (Noe som på det sterkeste må frarådes.) Her er kun det aller nødvendigste tatt med. Ingen tegn, Ingen smilefjes. Likevel er det en sterkt funksjonell tekst. En viktig beskjed er blitt gitt.
Etter at klassen hadde sett på disse meldingene, ba jeg elevene finne fram sine egne mobiler. Så kunne de som ville komme fram til min PC og skrive meldingen inn på PP slik at vi i neste omgang kunne kjøre tekstene på lerretet. Omtrent halve klassen bidro på denne måten med tekstmeldinger.
Det vil her ta for mye plass å gå gjennom de enkelte meldingene. Men noe som slo meg var den gjennomførte bruken av dialekt. Og i mange tilfeller ble lange dialektord foretrukket framfor kortere bokmålsord. Det var for eksempel vanlig å skrive hainn i stedet for han.
# innlegg av Hans-Petter @ 11:55 
Kommentarer:
<< Startsiden
Artige og interessante observasjoner. All right at "På vei"-meldinga blir kommentert av flere;). Det er ikke viktig at du ikke tar med alle detaljer. Du viser at du har sett et mulig klasseromspotensial i sms-tekster, og da er det opp til deg om du vil bruke dette videre. Jeg får etter hvert mange rapporter om vellykkede sms-prosjekt i videregående klasserom rundt omkring. Lykke til videre!
Harald Morten
Harald Morten
Slik jeg ser det, har et opplegg som dette (minst)to funksjoner. For det første skaper det refleksjon rundt språkbruk og situasjon - hva vi sier til hvem når og på hvilken måte. For det andre er det å vise fram sms-er en anledning til å vise fram noe av seg selv og sitt eget liv - det er heller ikke så dumt, kanskje spesielt ikke i en vg1-klasse hvor elevene (og læreren) er i ferd med å bli kjent med hverandre. Her ligger det selvfølgelig en viss fare for uheldig utlevering, men den balansegangen kjenner vi lærere til fra annen tekstproduksjon i klasserommet.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden
Abonner på Innlegg [Atom]
